Three Poems

Salt

Havets hvite pulsåre
koker mot solhjertet.

Kystens hvite geiter slikker
såret dagene sleper etter seg

til doktoren i den lille byen,
en olding som steker sild og hummerhale

og strør krystaller på sin elskedes
tunge. Sjernelyset flør; til vinteren

skal gatenes blindeskrift speile
inntogsmarsjen til senile genier.

Europas hjerte

I øynene dine skinner tsjekkiske skogers lys,
du samlet venner på landeveiene i Bøhmen
hvor Cro Magnon-mannens skygge
skremte småpiker på vei til lørdagsdans,
din bestemor var en heks som snakket
med ulver, flekket tenner og spiste hvitløk
som holdt henne ung til hun var åtti,
din Gud er mørket øl og kurbadene
i Karlova Vary; du ber med halsen og hoftene
om knappestøvler etter revolusjonen,
Vltavas silkemyke lys, en bøtte med jazz,
Dvo?aks melankoli: Oslo er din nye verden,
du klynker som en katt om kjærligheten,
drømmer om Rafael og Giotto,
svai som et hveteaks, redd for sigden
i en poets sjel. Jeg vil huske latteren din
når du reiser ditt blonde festningsverk
til å holde eller kalle ved englenavn,
gleden finner sine egne veier, ubedt,
en gjest ingen overser i ditt blikk

Ettertanke

Kan du huske stillheten
slik vi fant den bak søppellokk
på de forlatte strendene i Cabo Frio?
Vi gikk tett sammen gjennom mørket
for ikke å rive i stillhetens vev
og pustet salt og sjø og solstrimer
mens hjertene bakset som ravner
Kan du fornemme orkesteret av døde
som steg i månelyset for å speile seg
i våre fremmede øyne og dikte
seg et likskrud sterkt som vårt vennskap?
Aldri er det for sent å stanse opp
ved barns lek og oldingers alvor
og jeg diktet en sang om spørsmålene dine
om stillheten som hvilte over
mine lepper, og din nysgjerrighet,
ditt kors, din malstrøm, ditt rop
etter en bror å gjemme seg bak

from Moskito. Cappelen Damm (2009)

©Cappelen Damm